Arnulf i Istanbul

Istanbul forbinder Europa med Asia, her er flere detaljer om byens beliggenhet og attraksjoner:

Den europeiske delen av byen blir delt av Gylne horn. Det egentlige Istanbul eller Stambul ligger på neset mellom Gylne horn og Marmarahavet. Tre broer, bl.a. Galatabroen, fører over Gylne horn til den opprinnelig genovesiske bydelen Galata på odden nordenfor, som er et handels- og skipsfartsdistrikt med trange gater og gammel bebyggelse. Lenger oppe i høyden ligger det mer moderne Beyoglu (Pera), europeernes bydel, og legasjonsstrøket. Øst for Bosporus på den asiatiske siden ligger bydelene Üsküdar (Skutari), Kadiköy (med Haydarpasa) og Erenköy. Videre nordover er begge sider av Bosporus bebygd nesten helt ut til Svartehavet. Grønne belter omgir mesteparten av tettbebyggelsen, spesielt innenfor Bosporus.

I en stor park ytterst på neset i det egentlige Istanbul ligger Topkapi (Topkapi Sarayi) eller seraiet, sultanenes palass og nå museum, oppført fra 1462 delvis på ruinene av det bysantinske keiserslott. Sørvest for dette finner vi byens mest kjente byggverk, Hagia Sofia, bygd på 500-tallet og fra 1453 moské; videre Irenekirken fra 300-tallet, moskeen Küçük Aya Sofya (Lille Hagia Sofia), bygd 527–36, og Den blå moské (Ahmed 1s moské). Vest for seraiet er Den høye port, der tidligere storvesir, utenriks- og innenriksminister holdt til. Videre vestover ligger Den store basaren, en labyrintaktig bydel med tusenvis av småbutikker og -verksteder, og nordvest for denne universitetet. I samme område ligger s moské (Süleymaniye Camii), en av byens største, bygd 1550–57 av arkitekten Sinan.

I alt finnes det ca. 900 moskeer i Istanbul, hvorav 200 betegnes som «dsjami», dvs. store. Lengst i vest danner Theodosius 2s veldige mur, bygd på 400-tallet, den tidligere bygrensen. Nord for Gylne horn ligger bl.a. Dolmabahçe-palasset, bygd 1853 som sultanens residens. Byens historiske deler står oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Frie rettigheter. Kilde: http://snl.no/Istanbul